Når man har det gøy

Så mye jeg har gjort siden sist, og så mange ganger jeg har tenkt at jeg må sette meg ned for å skrive om det. Men, som de sier, tida flyr når man har det gøy. Jeg hadde planer om å fortelle om alt som skjedde i fjor, om små øyeblikk, store øyeblikk, om budeieliv og drømmer og veterinærstudiet. Like fort som jeg tenkte på at dette må jeg få skrevet noe om, var det glemt, og så hadde det skjedd noe nytt. Og plutselig var det 2017 og nesten litt for seint å skrive om alt sammen. 

Det er liksom ingen bra plass å starte, når man har et og et halvt år som man aldri har fått skrevet om. Det er heller ikke tvil om at det tar tid å skrive, og det er vel kanskje derfor jeg ikke har gjort det. I tillegg blir alt så veldig offentlig når blogger, absolutt alle kan lese det du skriver og se det du deler. Selv om lesertallet på denne bloggen aldri har vært noe å skryte av, vet jeg jo at noen har vært innom, og at hvem som helst kan google seg fram så lenge de vet hva jeg heter. 

Jeg aner ikke om jeg kommer til å ta opp blogginga igjen, egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette en gang. Forstår ikke bloggerkulturen, skjønner ikke hvem som skulle ha interesse av å lese dette, annet enn meg. Men her er et innlegg likevel, med noen spredte bilder fra små øyeblikk jeg aldri fikk skrevet om. 

Processed with VSCO with f2 preset



Send en hilsen

navn
email




hits