Et lite stykke frihet





Og på fredag hadde jeg den fineste rideturen på lenge, jeg hadde ingenting jeg skulle rekke så jeg hadde hele kvelden på meg, jeg red innover stier jeg aldri har lagt merke til, krysset bekker og klatret ned bratte dalsider med hesten på slep. Jeg la igjen tankene hjemme, eller kanskje jeg tok dem med meg, jeg vet ikke, men alt var helt stille og vinden og fuglene og prusting var det eneste jeg hørte. Jeg fikk kvister i ansiktet men det gjorde ingenting for det er sånn det skal være, og jeg red meg nesten bort, jeg ante ikke hvor jeg var men det gjorde heller ingenting for det var bare å snu og ri tilbake. Jeg fant et kjempestort jorde, jeg red helt i utkanten og gjemte meg litt for en traktor. Videre fulgte jeg et elgtråkk helt til det ikke var mulig å fortsette. Da snudde jeg, og til slutt kom vi tilbake til stallen slitne og sultne begge to, og jeg vet at jeg må ri denne turen flere ganger og finne enda flere stier. 



Send en hilsen

navn
email




hits